Historie

Innledning

Grønvold Hageby Borettslag er en hageby som ligger ca 2.5 km fra sentrum like ved Valle Hovin i Oslo. Området tilhører bydel Gamle Oslo.

Husene ble opprinnelig tegnet av arkitekt Magnus Poulsson og ble i 1912 oppført som arbeiderboliger for fyrstikkarbeiderne på Nitedal Tændstikfabrikk. Navnet Grønvold Hageby stammer fra Grønvold Gård som ble kjøpt av Nitedals Tændstikfabrikk på slutten av 1800-tallet.

I dag bor det over 200 glade beboere i hagebyen, fordelt på 67 boenheter.

Grønvold Alle - ukjent årstall ( klikk på bildet for større versjon )
Grønvold Alle – ukjent årstall (klikk på bildet for større versjon)

Nærområde

Mest kjent i den umiddelbare nærhet er den gamle fyrstikkfabrikken Nitedals Tændstikfabrik på Grønvoll/Helsfyr. Mange kjenner også til bilbyen på Ensjø som har Norges største konsentrasjon av bilsalg.

Store deler av området rundt Helsfyr, Tøyen og Ensjø er i kommunestyret vedtatt å omreguleres og vil bli kalt Ensjøbyen. Bilbyen er allerede godt i gang med å bli revet og det vil bli oppført nye boliger og grønt-arealer i et område som strekker seg fra Tøyen og helt opp til vår egen hageby.

I forbindelse med utbyggingen har området også fått en ny skole på Helsfyr i Fyrstikkalleen 21 (F21). Den ferdigstilles til skolestart i august 2010 og blir en kombinert 8-13 skole (ungdom og videregående).

Les mer om  prosjekt Ensjøbyen her.

Historie om byggene

Adresse: Grønvoll Allé 1-15, 0663 OSLO
Byggeår: 1912
Byggherre: Nitedals Tändstikfabrik
Arkitekt: Magnus Paulsson

Hagebyen består av 8 boliger. 7 av disse boligene inneholder 6 rekkehus på 3 rom pluss kjøkken over to plan, og 4 ettroms leiligheter. Den 8. bygningen består av 12 leiligheter, 6 i markplan og 6 i etasjene over. Alle boligene hadde opprinnelig felles vaskerom og wc i kjelleren men i 2010 har de fleste integrert dette i sine respektive boenheter.

Boligene er bygd av Nitedals Tändstikfabrik for sine ansatte arbeidere. Boligtypen er en videreutvikling av 3. premien i arkitektkonkurransen om den ideelle arbeiderboligen. Husene er gruppert rundt tun/lekeplasser.

Situasjonsplan fra gamle dager ...

Situasjonsplan fra gamle dager ...

Nærmere omtale: Arkitektur og dekorativ Kunst 1913 s. 70-73 og Byggekunst 1982:2

I mai 2010 fikk styret en e-post fra en hyggelig dame ved navn Tone Holther. Det viste seg at hennes mor og besteforeldre har bodt i husene fra den tiden de ble bygget. Her er noe av det Tone skrev til oss og noen bilder hun la ved:

Grønvold hageby ca. 1912-15( klikk på bildet for større versjon )

Grønvold hageby ca. 1912-15( klikk på bildet for større versjon )

Moren min er født i 1918 og oppvokst i Grønvold hageby, den gang det var fyrstikkarbeiderboliger. Hennes foreldre bodde der fra boligene ble bygd i 1912 til 1963. Da jeg skulle ordne med noen gamle familiebilder nylig, fant jeg dette urgamle fotografiet/postkortet av boligene fra den tiden. Moren min tror det er fra før hennes tid, siden det er så lite vegetasjon rundt omkring, så antagelig er det fra rett etter byggingen. Bildet er tatt ute fra det som da var fotballbanen til Grønvold idrettslag (trehytta til venstre er deres utstyrshus). Grenseveien går på andre siden av husene i dag, og Valle Hovin ligger i dag omtrent der trærne (kalt «lunden») i bakgrunnen er.

Utsnitt ( klikk på bildet for større versjon )

Utsnitt ( klikk på bildet for større versjon )

Videre skriver Tone:

Mine besteforeldre het Søren Karlsen og Anna (Andersen Steen) Karlsen. De må ha flyttet inn da boligene var nye, siden deres eldste datter ble født der i 1913. De bodde i 2. etasje der hvor bildet har et kryss, i det som dengang var Grønvold bolig 10. Senere flyttet de ned i 1.etasje på samme sted, hvor min bestemor bodde til hun døde i 1963. (…)

(…) Søren og Anna fikk etterhvert 6 barn som vokste opp i denne boligen. Moren min, som altså er født i 1918, mener at dette bildet må være tatt tidlig, siden hun husker omgivelsene fra 1920-årene med mye mer vegetasjon – større trær og busker langs hagegjerdene ol. Vi kan heller ikke se portalen mellom nr. 8 og 9 på dette bildet, så den var kanskje ikke bygget ennå. Siden det står kryss på mine besteforeldres leilighet, kanskje dette var et bilde alle innflytterne fikk av fabrikken i 1912-13 for å vise dem hvor de hadde fått tildelt leilighet? Bildet er ganske sikkert fra før 1920 iallfall. (…)

(…) Jeg håper dere synes det var morsomt å se hvor langt ute på landet det en gang var nede hos dere – barna på Grønvold pleide å gå oppover jordene og så ake med fiskekjelke og sparkstøtting hele Strømsveien ned fra Ulven kirke, over Teisenkrysset, forbi Helsfyr, gjennom Vålerenga, over Galgeberg og helt ned Schweigårdsgate til Hårådes plass før de dro kjelkene hjem til Grønvold igjen. Litt av en aketur i våre dager! (…)

Tusen takk Tone – og ja dette satte vi virkelig pris på å få vite mer om!

Historie om Nitedals Tändstikfabrik

I begynnelsen av 1874 ble det fastslått at etterspørselen etter Nitedals fyrstikker var så stor at man måtte utvide. Det fantes ikke ledig arbeidskraft mere og frakt av råmaterialer opp til Markerud var tungvint. Man bestemte seg derfor for å kjøpe eiendommen Grønvoll ved Etterstad i Østre Aker.

Grønvold gård var ikke stor nok for Nitedals arealbehov og det manglet god adkomstvei fra Strømsveien. Nitedal fikk da kjøpe deler av eiendommene som grenset opp mot Grønvold. Grunn til vei til Strømsveien ble kjøpt og Fyrstikkalléen ble opparbeidet. I tillegg kjøpte fyrstikkfabrikken selve bygningene på Grønvoll i 1875 der 82 mennesker fikk sitt bosted, både i uthuset og stabburet.

Det første driftsåret, 1875, arbeidet det 134 personer på fabrikken. Av disse var det 38 barn under 15 år. Barnearbeid var vanlig i industrien på slutten av 1800-tallet og i 1890 hadde antallet arbeidere på Grønvoll steget til 510. Av disse var hele 55 mellom 12 og 14 år, og 16 var under 12 år.

Om å jobbe på Fyrstikkfabrikken

Fabrikken på Markerud i Nittedal produserte svovelstikker. På Grønvoll ble det produsert fosforstikker. Fordelen med forsforstikker var at de var tilsatt friksjonsmateriale slik at de kunne antenne med et strøk mot skosålen eller noe annet hardt.

Ulempen med bruk av fosfor var at dampen lett gikk inn i blodbanen, for eksempel via hull i tennene. Fosfordamp angrep da kjevebenet og gjorde slik at benvevet ble ødelagt, eller nekrose som det het. Denne sykdommen, fosfornekrose, ødela hele ansiktet da hakepartiet, overkjeven og kinnbenene skrumpet inn.

Det var stort sett kvinner som sto over fosfordampen, det var kvinner som måtte sørge for at innlosjerende fikk mat og stell og det var kvinner som fikk bot i form av trekk i lønnen de faktisk hadde arbeidet for. Det var også kvinnene som måtte sørge for at huset var i orden, at alle barna fikk frokost, kom seg på skolen, og fikk tilsyn når de var syke.

Kvinnnene på fyrstikkfabrikken

Kvinnnene på fyrstikkfabrikken

Arbeidsdagen kunne være opptil 12 timer. Det var da ikke mye tid igjen for de arbeidende kvinnene. Boligtilbudene til arbeiderne var også svært dårlig, det var trangboddhet og krav om å la nye arbeidere midlertidig bo hos familier i arbeiderboligene.

I 1889 ble det innført en bot for arbeidere som kom for sent på jobb. Ikke nok med at de ble trukket i lønn for den tiden de ikke var på jobb, men de ble straffet med bøter som kunne bli så stor at det tilsvarte en hel ukeslønn.

Harde arbeidskår fører til streik

I oktober i 1889 bestemte de kvinnelige arbeiderne seg for at nok var nok. Arbeidsgiverne var ikke mottakelig for å forstå situasjonen. Dermed ble en av Norges mest betydningsfulle streiker et faktum.

Streiken fikk umiddelbart stor støtte og den 24. november 1889 gikk 10 000 mennesker i demonstrasjonstog. Alle disse og flere til samlet seg på Etterstadsletta etter toget for å appellere til myndighetene om å bedre arbeidsforholdene til de streikende kvinnene.

Karoline Kristiansen var en av de som gikk i bresjen for streiken. Hun var født i 1870 og hadde arbeidet både på Markerud og på Grønvoll. Hun forteller fra sin barndom:

«Da jeg var liten skolejente, måtte jeg og fire andre søsken opp tidlig om morgenen – ved sekstida – for å lime fyrstikkesker før vi gikk på skolen. På veien til skolen måtte vi levere sekken med esker, og på hjemveien hadde vi med oss nye sekker med våt spon, som var tung og bære. Så var det lekselesing med en gang, og etterpå måtte vi klistre fyrstikkesker helt til hu mor skulle tenne lampa. Da fikk vi komme ut for å leke en times tid, men da var for det meste sola og dagslyset borte». – (Wetting 1968)

De streikende fyrstikkarbeiderskene fikk stor støtte og det kom inn 14 000 kroner i streikekassa. Det nærmet seg jul og de mannlige arbeiderene fikk varsel om mulige permitteringer på grunn av kvinnenes fravær. Da valgte kvinnene å gå tilbake til arbeidet. Dette begrunnet de med at de ikke ville gjøre den forestående julehøytid verre for mennene enn den i alminnelighet var for arbeiderne.

Men streiken var ikke forgjeves. Den største gevinsten som kom ut av streiken var bevisstgjøringen blant kvinner som arbeidskraft og nødvendigheten av å organisere seg i fagforening.

Fyrstikkarbeiderskene fikk tilsagn om høyere lønn og mulktsystemet skulle endres.

De ble også forespeilet bedre boliger, disse tok det imidlertid flere år å oppføre. Arbeiderboligene på Grønvoll er idag kjent under fellesbetegnelsen Grønvold Hageby.

Arbeidere på Fyrstikkfabrikken

Arbeidere på Fyrstikkfabrikken

Referanser

* Malerhaugen Vel
* Kunnskapsforlaget: Oslo byleksikon, Oslo 2000
* Strøm, Elin; Vold, Yngve Reidar: Vi på «Fyrstikken» : om fabrikken på Grønvold i 1889, Tiden forlag, Oslo 1982.
* «Arkitektur og dekorativ Kunst 1913 s. 70-73″ og «Byggekunst 1982:2″
* Digitalarkivet, folketellinger